wordify
bokmålsordboka
nakke
SUBSTANTIV
Norrønt hnakki
Baksiden av halsen
Ta noen i nakken
Ta skiene på nakken
I overført betydning:
Få noen på nakken
Få mot seg, med å gjøre
Ha øyne i nakken
Være svært påpasselig
Ta beina på nakken
Skynde seg, flykte av sted
Ta seg selv i nakken
Ta seg sammen
Knekke nakken på noe
Våge seg på noe en ikke greier
nakkebær
SUBSTANTIV
Viltvoksende jordbærart, Fragaria viridis
nakkedrag
SUBSTANTIV
Slag over nakken
nakkegrop
SUBSTANTIV
Avlang grop i nakken
nynorskordboka
nakke
SUBSTANTIV
Norrønt hnakki
Baksida av halsen
Vere stiv i nakken
Ta nokon i nakken
Ta skiene på nakken
I overført tyding:
Kan få med politiet å gjere
Ein råkøyrar kan få politiet på nakken
Knekkje nakken på noko
Våge seg på noko ein ikkje greier
Ha auge i nakken
Vere på vakt, vere påpasseleg
Ta beina på nakken
Springe (vekk) så fort ein kan
Skunde seg av stad
Ta seg sjølv i nakken
Ta seg saman
Kaste med nakken
Vere overlegen
Bakre del på kniv- eller økseblad
bergknatt
I samansetningar: (strid) person
Stivnakke
nakke
VERB
Kanskje eigenleg ‘ta i nakken’
Dengje, jule (opp)
nakkebein
SUBSTANTIV
Av nakke
Bein som ligg bakarst i hjernekassa og mot den øvste virvelen i ryggsøyla
nakkebær
SUBSTANTIV
Jamfør nakke
Viltveksande jordbærart; Fragaria viridis