wordify
bokmålsordboka
mystikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, fra middelalderlatin (theologia) mystica, femininum av adjektiv mysticus; se mystisk
Religiøs og filosofisk retning som søker kontakt med det guddommelige og oversanselige ved indre konsentrasjon
Noe uforståelig, gåtefullt; hemmelighetsfull stemning
Saken er omgitt av mystikk
nynorskordboka
mystikk
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, frå mellomalderlatin (theologia) mystica, f av adjektivet mysticus; sjå mystisk
Religiøs og filosofisk retning som søkjer kontakt med det guddomlege og oversanselege gjennom indre konsentrasjon
Noko uforståeleg, gåtefullt; løyndomsfull stemning
For oss barn følgde det mykje mystikk med jula