bokmålsordboka
motspiller, motspeller
SUBSTANTIV
Ofte til forskjell fra medspiller; spiller i forhold til den han eller hun spiller mot
Motspillerne fikk overtaket i andre omgang
I sin første rolle fikk hun en kjent skuespiller som motspiller
nynorskordboka
motspelar
SUBSTANTIV
Spelar i forhold til den eller dei han eller ho spelar mot
Motspelarane hadde overtaket i andre omgang
I første rolla si fekk ho ein kjend skodespelar til motspelar