wordify
bokmålsordboka
mora
SUBSTANTIV
Latin ‘forsinkelse’
Jur. forsinkelse med eller unnlatelse av å oppfylle bestemmelser i en kontrakt til rett tid; jur.; jamfør morarente
moral
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, eller fransk, fra latin moralis ‘sedelig’, av mos, genitiv moris, ‘sed, skikk’
Jamfør etikk; sett av normer, verdier og holdninger som hevdes og praktiseres av et individ eller en gruppe; oppfatning av rett og galt
Preke moral for noen
Hun eier ikke moral
Frynset moral
Ha høy, lav moral
Kristen moral
Forretningsmoral, kjønnsmoral, skattemoral, samfunnsmoral
Opptre som moralens vokter
Ha overdrevet omsorg for andres moral
Lærdom, leveregel som kan trekkes ut av en fortelling eller hending
Moralen er at unge jenter ikke må prate med fremmede menn
Stykkets moral er: ...
Kampånd
moralisme
SUBSTANTIV
Det å legge stor vekt på moral
moralist
SUBSTANTIV
Person som legger stor vekt på moral; person som moraliserer
nynorskordboka
mora
SUBSTANTIV
Latin ‘opphald, utsetjing’ av morari ‘drye, stanse’
I jus: forsøming eller forseinking av å oppfylle føresegner i ein kontrakt til rett tid; jamfør morarente
moral
SUBSTANTIV
Gjennom tysk, eller fransk, frå latin adjektiv moralis ‘sedeleg’ av mos, genitiv moris, ‘sed, skikk’
Sett av normer, verdiar og haldningar som blir hevda og praktisert av eit individ eller ei gruppe; oppfatning av rett og gale; sedelære, etikk
Forretningsmoral
Seksualmoral
Kristen moral
Ha høg, låg moral
Frynset moral
Preike moral for nokon
Lærdom, leveregel som kan trekkjast ut av ei forteljing eller hending
Moralen i stykket er: ...
Mot og disiplin i kamp
Soldatane viste ein høg moral
moralisering
SUBSTANTIV
Det å moralisere
moralisme
SUBSTANTIV
Det å leggje stor vekt på moral