wordify
bokmålsordboka
monter
SUBSTANTIV
Fra fransk, av latin monstrare ‘vise fram’
Kasse eller skap av glass
Gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montere
montering
SUBSTANTIV
Det å montere
montere
VERB
Gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘forberede, ruste ut (til hest)’, egentlig ‘klatre til topps, stige til værs’, av latin mons ‘fjell’
Sette sammen (til bruk), sette på plass, feste
Nye dekk monteres gratis
Montere telefon i stua
Montere biler
Montere de forskjellige delene til et plagg
nynorskordboka
monter
SUBSTANTIV
Fransk montre av, latin monstrare ‘vise fram’
Kasse eller skap der vegger (og tak) er av glas
Utstillingsmonter
Gullsmeden har plassert varene sine i montrar
montering
SUBSTANTIV
Det å montere
montere
VERB
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘førebu, ruste ut (til hest)'; eigenleg ‘klatre til topps, stige til vêrs’ av latin mons ‘fjell’
Setje saman (til bruk), setje på plass, feste
Montere bilar
Montere telefon i stova
Montere dei ulike delane til eit klesplagg