wordify
bokmålsordboka
molo
SUBSTANTIV
Italiensk fra nygresk molos
Byggverk, voll i en havn, bygd for å beskytte mot bølgene, bølgebryter
molohavn
SUBSTANTIV
Småbåthavn innenfor en molo
molok
SUBSTANTIV
Opphavlig hebraisk melek ‘konge’
I bibelspråk: kanaaneisk gud som det ble ofret mennesker til; i overført betydning: noe som krever et forferdelig offer
molotovcocktail
SUBSTANTIV
Engelsk etter V.M. Molotov, sovjetisk utenriksminister, først brukt av finske soldater i vinterkrigen, 1939–40
Flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som håndgranat
nynorskordboka
molo
SUBSTANTIV
Italiensk, av latin moles ‘masse’
Byggverk, voll i ei hamn til vern mot bårene; bylgjebrytar
molohamn
SUBSTANTIV
Småbåthamn innanfor ein molo
molok
SUBSTANTIV
Opphavleg hebraisk melek ‘konge’
I bibelmål: kanaaneisk gud som det vart ofra menneske til; i overført tyding: noko som krev eit forferdeleg offer
molotovcocktail
SUBSTANTIV
Engelsk etter V.M. Molotov, sovjetisk utanriksminister, ordet først brukt av finske soldatar i vinterkrigen (1939–40)
Flaske med brennbart stoff og lunte, brukt som handgranat