wordify
bokmålsordboka
mold, muld
SUBSTANTIV
Norrønt mold, egentlig ‘det som er malt sund’
Mørkfarget, porøs jord av omdannet organisk materiale (blandet med mineralstoffer), humusjord, matjord
Rote i molda
Komme under molda
Bli gravlagt
moldvarp, muldvarp
SUBSTANTIV
Fra lavtysk av verpe med eldre betydning ‘kaste’
Insektetende pattedyr som lever i ganger som det graver i jorda, særlig Talpa europaea
Person som driver hemmelig, lyssky virksomhet
moldover
SUBSTANTIV
Person fra Moldova (tidligere Moldavia i Sovjetunionen)
moldklump, muldklump
SUBSTANTIV
nynorskordboka
mold
SUBSTANTIV
Norrønt mold; eigenleg ‘det som er male sund’
Mørkfarga, porøs jord av omlaga organisk materiale (blanda med mineralemne); humusjord, matjord
Rote i molda
Kome under molda
Bli gravlagd
moldbenk
SUBSTANTIV
På gamle hus: benk av jord utanpå grunnmuren til isolasjon
moldensar
SUBSTANTIV
Person frå Molde, molding
moldklump
SUBSTANTIV
Klump med mold