bokmålsordboka
minutt
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin, av latin minuere ‘forminske’, forkorting for pars minuta prima, egentlig ‘første forminskelsesgrad’, brukt i oldtidens matematikk om 1/60 av en enhet; jamfør sekund
Tidsenhet som tilsvarer 1/60 time, symbol min
Det er gjort på noen minutter
Bussen går sju minutter over hver hel og halv time
1 minutt = 60 sekunder
Komme på minuttet
Presis
Ta seg fem minutter
En kort pause i arbeidet
Vinkelenhet som tilsvarer 1/60 grad
Bueminutt
minuttviser
SUBSTANTIV
Klokkeviser som viser minuttene, langviser
nynorskordboka
minutt
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin av, latin minuere ‘minske’, forkorting for pars minuta prima, eigenleg ‘første minskingsgrad’, brukt i matematikk i gamletida om 1/60 av ei eining; jamfør sekund
Tidnemning som svarer til 1/60 time; symbol min
1 minutt = 60 sekund
Det er gjort på nokre minutt
Kome på minuttet
Med det same; presis
Ein fem minutt
Kort pause i arbeidet
Vinkeleining som svarer til 1/60 grad
Bogeminutt
minuttvisar
SUBSTANTIV
Klokkevisar som syner minutta; langvisar