wordify
bokmålsordboka
mini
ADJEKTIV
Engelsk forkorting av, latin minimus ‘minst’
Svært lite(n)
Husene var virkelig mini
Svart mini porselensmosaikk
Et mini fjordcruise fra Bergen til Odda
Også som førsteledd i::
minibank, minibil, minibuss, minigolf, miniski
Som substantiv: klesstørrelse
Skjørtelengder fra mini, via midi til maksi
miniskjørt
Ungjenter i vippende mini
miniatyrutgave
SUBSTANTIV
miniatyr
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra middelalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive eller tegne med mønje’, sammenblandet med minimum
(fargelagt) forbokstav eller illustrasjon i gamle håndskrifter
(portrett)bilde i svært liten målestokk
I miniatyr (i (svært) lite format)
miniatyrbilde
SUBSTANTIV
nynorskordboka
mini
ADJEKTIV
Engelsk
Særleg i samansetningar: liten, kort-, små-; jamfør mini-
miniatyr
SUBSTANTIV
Mellomalderlatin miniatura, av miniare ‘skrive, teikne med mønje’; blanda saman med minimum
(fargelagd) førebokstav eller illustrasjon i gamle handskrifter
(portrett)bilete i svært liten målestokk
I miniatyr (i (svært) lite format)
Idrettstevlinga vart ein olympiade i miniatyr
miniatyrbilete, miniatyrbilde
SUBSTANTIV