bokmålsordboka
miljø
SUBSTANTIV
Fransk milieu ‘midte’, av latin medius ‘midtre, mellomst’ og, fransk lieu ‘sted’
atmosfære; omgivelser som et individ eller en gruppe lever i og blir påvirket av, ytre livsvilkår, omverden
Annonsen tilbyr jobb i et ungt og ekspansivt miljø
Arv og miljø
Vokse opp i et beskyttet, trygt, stimulerende miljø
Rusgifter forstyrrer det kjemiske miljøet i kroppen
Arbeidsmiljø, bygdemiljø, lokalmiljø, naturmiljø, nærmiljø
miljøarbeider
SUBSTANTIV
Person som arbeider med miljøterapi
miljøbot
SUBSTANTIV
Bot for ulovlig forurensning
Bedrifter som ikke følger myndighetenes påbud, blir ilagt miljøbøter
miljøfaktor
SUBSTANTIV
Faktor som virker inn på helse, trivsel og lignende, og som ikke skriver seg fra arv
nynorskordboka
miljø
SUBSTANTIV
Fransk milieu ‘midt (I)’ av, latin medius ‘midtre, mellomst’ og locus ‘stad’
Grannelag, omgjevnad som eit individ eller ei gruppe lever i og blir påverka av; ytre livsvilkår; omverd; (omgangs- eller arbeids)krins; atmosfære
Arbeidsmiljø
Bygdemiljø
Lokalmiljø
Naturmiljø
Nærmiljø
Rusgifter skiplar det kjemiske miljøet i kroppen
Vekse opp i eit stabilt miljø
Individet blir forma av arv og miljø
Annonsen tilbyr jobb i eit ungt og dynamisk miljø
miljøarbeidar
SUBSTANTIV
Særleg: person som arbeider med miljøterapi
miljøskildring
SUBSTANTIV
Framstilling av eit visst miljø
Miljøskildringa i romanen verkar ekte
miljøskade
SUBSTANTIV
Psykisk liding som kjem av (oppvekst)miljøet
Skade på naturmiljøet