wordify
bokmålsordboka
mekle, megle
VERB
Lavtysk mekelen; av make
(prøve å) få i stand forlik, enighet
Mekle mellom to ektefeller som vil skilles
Mekle i striden
meglerfirma, meklerfirma
SUBSTANTIV
megler, mekler
SUBSTANTIV
Person som mekler i en tvist
Fredsmegler
mellommann ved kjøp og salg, inngåelse av kontrakter og lignende
Aksjemegler, eiendomsmegler, skipsmegler
nynorskordboka
meklar
SUBSTANTIV
Lågtysk mekeler; av mekle
Person som meklar i ein tvist
Fredsmeklar
Mellommann ved kjøp og sal, inngåing av kontraktar og liknande
Aksjemeklar
Eigedomsmeklar
Skipsmeklar
mekling
SUBSTANTIV
Det å mekle
Forliksmekling
I arbeidstvistar:
Frivillig, tvungen mekling
meklingsmann
SUBSTANTIV
Offentleg oppnemnd meklar i arbeidstvistar
Krinsmeklingsmann
Riksmeklingsmann
mekle
VERB
Lågtysk mekelen; av make
(prøve å) få i stand forlik, semje
Mekle i striden
Mekle mellom to ektemakar som vil skiljast