wordify
bokmålsordboka
medalje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og, italiensk, fra middelalderlatin ‘metallmynt’, av latin metallum ‘metall’
Myntlignende metallstykke preget til minne om en stor begivenhet eller lignende eller brukt som premie eller hederstegn
Norge fikk bare én medalje i VM
Fortjenstmedalje, gullmedalje
Medaljens bakside
Ulempen eller skyggesiden ved noe
medaljeplass
SUBSTANTIV
I idrett:
Komme på medaljeplass (komme blant de tre beste)
medaljevinner
SUBSTANTIV
medaljens bakside
Ulempen, skyggesiden ved noe; Se: bakside, medalje
nynorskordboka
medalje
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og italiensk, frå mellomalderlatin ‘metallmynt’, av latin metallum ‘metall’
Myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending eller liknande eller brukt som premie eller heidersteikn
Gullmedalje
Noreg fekk berre éin medalje i VM
Medalje for lang og tru teneste
Baksida av medaljen
Ulempa eller skuggesida med noko
medaljedryss
SUBSTANTIV
medaljeplass
SUBSTANTIV
I idrett:
Kome på medaljeplass (kome blant dei tre beste)
medaljevinnar
SUBSTANTIV