bokmålsordboka
martyr
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk martys ‘vitne’
Person som ofrer livet for sin tro, blodvitne
Stefanus var den første kristne martyren
Person som må lide for sin overbevisning
Frihetskampens martyrer
Uskyldig offer
Like å spille martyr
martyrdød
SUBSTANTIV
Det å dø som martyr
Lide martyrdøden
martyrglorie
SUBSTANTIV
ære som en martyr får, nimbus
martyrium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk ‘vitnesbyrd’
martyrdød; langvarig lidelse
nynorskordboka
martyr
SUBSTANTIV
Latin, frå gresk ‘vitne (om Gud)'
Person som ofrar livet for si tru; blodvitne
Stefanus var den første kristne martyren
Person som må lide for si overtyding
Martyrane i fridomskampen
Uskuldig offer
Like å spele martyr
martyrdaude
SUBSTANTIV
Det å døy som martyr
Lide martyrdauden
martyrglorie
SUBSTANTIV
ære som ein martyr får; nimbus
martyrium
SUBSTANTIV
Gjennom latin, frå gresk ‘vitnemål’; av martyr
martyrdaude; langvarig liding