wordify
bokmålsordboka
mare
SUBSTANTIV
Norrønt mara
I folketroen: kvinnelig vette som setter seg på brystet til en som sover; mareritt
I overført betydning: noe trykkende
De økonomiske vanskene red henne som en mare
Flygende mare (et tak i bryting)
maredrøm
SUBSTANTIV
mareritt
mareflyndre
SUBSTANTIV
Av norrønt marr ‘hav, sjø’
smørflyndre
marehalm
SUBSTANTIV
Grovt gress ved sjøen som binder flygesand, Ammophila arenaria
nynorskordboka
mare
SUBSTANTIV
Norrønt mara
I folketru: kvinneleg vette som set seg på brystet til ein som søv; mareritt
Vere plaga av, få mara
Flygande mare (eit tak i bryting)
I overført tyding om noko som trykkjer:
Dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
mare
VERB
Av norrønt merja ‘knuse’
Skubbe eller grave smått, gnage
Sjøen mara i hop sand og stein til ei øyr
Spørje og grave; gnåle
mare
VERB
Truleg same opphav som mare
Gli, sige seint framover
Mare seg fram
maredraum
SUBSTANTIV
Av mare
mareritt