wordify
bokmålsordboka
maksimal
ADJEKTIV
Fra nylatin, av latin maximus, superlativ av magnus ‘stor’
Motsatt minimal; som har nådd toppen, øvre grense for det som er mulig eller tillatt, størst eller høyest mulig, topp-
Maksimal fart
Få maksimalt utbytte
Som adverb:
Satse maksimalt
høyst, toppen
Det blir maksimalt 50 deltakere
maksimalhastighet
SUBSTANTIV
maksimalpris
SUBSTANTIV
Fastsatt høyeste pris på en vare
maksimalisere
VERB
Gjøre så stor som mulig; motsatt minimalisere; fastsette som maksimum
nynorskordboka
maksimal
ADJEKTIV
Frå nylatin av, latin maximus ‘størst’, superlativ av magnus ‘stor’
Som har nådd toppen, øvre grensa for det som er mogleg eller tillate; størst eller høgast mogleg, topp-; motsett minimal
Maksimal fart
Maksimalt utbyte
Adverb:
Satse maksimalt
Høgst, toppen
Det kjem maksimalt 17 personar på festen
maksimalpris
SUBSTANTIV
Høgaste pris som ein har lov til å ta for ei vare eller teneste
maksimalisere
VERB
Gjere så stor som mogleg; fastsetje som maksimum