wordify
bokmålsordboka
magnet
SUBSTANTIV
Gjennom latin, fra gresk (lithos) Magnetis, trolig ‘(stein) fra Magnesia’
Gjenstand som trekker til seg andre gjenstander
Naturlig, kunstig magnet
Elektromagnet, hesteskomagnet
I overført betydning: noe tillokkende
Vannpytter virker som en magnet på unger
Apparat som produserer strøm til tennplugger i forbrenningsmotorer
magnetband, magnetbånd
SUBSTANTIV
(plast)bånd med et magnetisk belegg som kan lagre lyd, bilder eller data
magnetfelt
SUBSTANTIV
Av felt
Område omkring en magnet der det virker magnetiske krefter
nynorskordboka
magnet
SUBSTANTIV
Gresk magnetis (lithos) ‘(stein) frå Magnesia’
Stykke av magnetisk materiale
Elektromagnet
Hesteskomagnet
Naturleg, kunstig magnet
I overført tyding: noko tillokkande
Vasspyttar verkar som ein magnet på ungar
Apparat som produserer straum til tennpluggen i forbrenningsmotorar
magnetband
SUBSTANTIV
(plast)band med eit magnetisk belegg som kan lagre lyd, bilete eller data
magnetfelt
SUBSTANTIV
Område kring ein magnet der magnetiske krefter verkar
magnetisering
SUBSTANTIV
Det å magnetisere