wordify
bokmålsordboka
lugar
SUBSTANTIV
Spansk ‘plass, rom’; egentlig samme opprinnelse som lokale
Lite oppholds- og soverom på båt
Større oppholdsrom eller salong på (passasjer)båt
Røykelugar
lugarpike
SUBSTANTIV
Kvinne som varter opp og rydder i lugarene
nynorskordboka
lugar
SUBSTANTIV
Spansk; eigenleg same opphav som lokale
Lite opphalds- og soverom på eit skip
Sove i lugaren
Som etterledd i:
firemannslugar, mannskapslugar
Helst i samansetningar: større opphaldsrom, salong på skip, særleg passasjerfartøy
lugarjente
SUBSTANTIV
Av lugar
Jente som gjer reint i lugarar