wordify
bokmålsordboka
losje
SUBSTANTIV
Fransk loge, opphavlig germansk, jamfør tysk Laube ‘løvhytte, svalgang’
Avdelt rom med sitteplasser i teater, opera og lignende
Kongelosje, presselosje
Avdeling i en frimurer- eller avholdsorden
Godtemplarlosje
Stå i losjen
Forsamlingslokale for en losje (2)
losjerende
SUBSTANTIV
Egentlig presens partisipp
Person som losjerer
Ta inn losjerende
losjere
VERB
Fransk loger ‘bo’
Bo til leie eller gratis (hos privatfolk), oftest uten egen husholdning
Losjere seg inn hos noen
Losjere på pensjonat
nynorskordboka
losje
SUBSTANTIV
Fransk loge, opphavleg germansk, jamfør tysk Laube ‘lauvhytte, svalgang’
Fråskilt rom med få sitjeplassar i teater, opera og liknande
Kongelosje
Avdeling i ein frimurar- eller fråhaldsorden
Godtemplarlosje
Stå i losjen
Skipe ein losje
Forsamlingslokale for ein losje (2)
losjement
SUBSTANTIV
Frå fransk; av losjere
losji
losjerande
SUBSTANTIV
Eigenleg presens partisipp av losjere
Person som losjerer
Ta inn losjerande
losjere
VERB
Frå fransk ‘bu’; av losje
Bu til leige eller gratis (hos privatfolk), oftast utan eige hushald
Losjere på eit pensjonat
Losjere seg inn hos nokon