bokmålsordboka
lisensiat
SUBSTANTIV
Fra middelalderlatin egentlig ‘som har fått tillatelse til å forelese ved universitetet’
Person som har tatt lisensiatgraden, forkorting lic.
lisensiatgrad
SUBSTANTIV
Akademisk grad som er noe lavere enn doktorgraden
nynorskordboka
lisensiat
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin eigenleg ‘som har fått løyve til å førelese ved universitetet’
Person som har teke lisensiatgraden, forkorta lic.
lisensiatgrad
SUBSTANTIV
Akademisk grad som er noko lågare enn doktorgraden; jamfør lic.philos.