bokmålsordboka
leter, leiter
SUBSTANTIV
Person som leter etter noe
let
SUBSTANTIV
Norrønt litr; beslektet med líta
lete, leite
VERB
Norrønt leita; beslektet med líta
Søke, prøve å finne
Maken til jente skal en lete lenge etter
Vi har lett overalt
Lete etter nøklene, ordene
Lete fram gamle fotografier
Lete opp et godt bærsted
Refleksivt:
Lete seg fram til riktig husnummer
nynorskordboka
let
SUBSTANTIV
Norrønt litr, samanheng med líta ‘sjå’
(naturleg) farge, kulør
Grønlet
Hamlet
Pene leter
Katten er grå på leten, i leten
Garn i mange leter
Leten går av i vask
Skifte letene (ofte: raudne el. bleikne i andletet)
lete
SUBSTANTIV
Norrønt leti; av lat