wordify
bokmålsordboka
legitim
ADJEKTIV
Gjennom tysk, fransk, fra latin av lex, genitiv legis, ‘lov’
Motsatt illegitim; i samsvar med loven, i samsvar med det som er rettferdig eller moralsk forsvarlig
Et legitimt krav
Legitimt barn
Barn født i ekteskap
legitimasjon
SUBSTANTIV
Fra fransk av legitimere
Det å legitimere (seg)
Papir som viser hvem en er, identitetspapir
Be om legitimasjon
legitimasjonskort
SUBSTANTIV
Kort som viser hvem en er, identitetskort
legitimasjonspapir
SUBSTANTIV
Papir som stadfester at en er den en gir seg ut for å være
Pass og førerkort er legitimasjonspapirer
nynorskordboka
legitim
ADJEKTIV
Frå latin av lex (genitiv legis) ‘lov’
lovleg; rettkomen; motsett illegitim
Eit legitimt krav
Legitimt barn
Barn fødd i ekteskap
legitimasjon
SUBSTANTIV
Frå fransk; av legitimere
Det å legitimere (seg)
legitimasjonspapir
Postfunksjonæren har plikt til å be om legitimasjon
legitimasjonskort
SUBSTANTIV
identitetskort
legitimasjonspapir
SUBSTANTIV
Papir som stadfestar at ein er den som ein gjev seg ut for å vere
Pass og førarkort er legitimasjonspapir