wordify
bokmålsordboka
legat
SUBSTANTIV
Fra latin av legare ‘testamentere’
(renter av en) pengesum som i testament eller gavebrev er avsatt til et visst formål
Søke på et legat
Opprette et legat
legat
SUBSTANTIV
Mest om eldre forhold: diplomatisk utsending fra paven, nå oftest avløst av nuntius
legatar
SUBSTANTIV
Person som ved testament arver noe
legatmidler
SUBSTANTIV
nynorskordboka
legat
SUBSTANTIV
Latin legatus, perfektum partisipp m av legare ‘sende som sendebod, testamentere’, eigenleg ‘fastsetje ved lov’
Utsending frå paven, no oftast avløyst av nuntius
legat
SUBSTANTIV
Latin legatum, perfektum partisipp n av legare; sjå legat
(renter av ein) pengesum som i testamente eller gåvebrev er avsett til eit visst føremål
Skipe eit legat
Søkje på eit legat
legatar
SUBSTANTIV
Person som etter testamente arvar noko
legatmidlar
SUBSTANTIV
Pengemidlar som høyrer til eit legat