wordify
bokmålsordboka
lampe
SUBSTANTIV
Norrønt lampi, opphavlig gresk lampas ‘fakkel’, av lampein ‘lyse’
Apparat som gir lys ved hjelp av elektrisitet, gass, olje eller annet
Oljelampe, glødelampe, golvlampe, leselampe
Tenne, slå på lampa
lampefeber
SUBSTANTIV
Etter tysk
Uro, nervøsitet når en skal stå fram offentlig, opphavlig om skuespillere i scenelyset
lampeglass
SUBSTANTIV
Glassbeholder omkring blusset på en (parafin)lampe
lampelys
SUBSTANTIV
Lys fra lampe(r); til forskell fra dagslys
nynorskordboka
lampe
SUBSTANTIV
Norrønt lampi, opphavleg gresk lampas ‘fakkel’ av lampein ‘lyse’
Apparat som gjev lys ved hjelp av elektrisitet, gass, olje eller anna
Glødelampe
Golvlampe
Leselampe
Tranlampe
Kveikje, tenne, slå på lampa
Sløkkje, slå av lampa
lampefeber
SUBSTANTIV
Etter tysk
Uro, otte når ein skal stå fram offentleg, opphavleg om skodespelarar i scenelyset
lampeglas
SUBSTANTIV
Glasrøyr kring logen på ei (parafin)lampe
lampehaldar
SUBSTANTIV