wordify
bokmålsordboka
kylling
SUBSTANTIV
Norrønt kjúklingr
(kjøtt av) unge av hønsefugl, kjukling
Grillet kylling
Spise kylling til middag
Rypekylling
En høne med kyllinger
Spøkefullt: unggutt, grønnskolling
Hør på kyllingen!
kyllingegg
SUBSTANTIV
Lite egg av ung høne som nettopp har begynt å verpe
nynorskordboka
kylling, kjukling
SUBSTANTIV
Norrønt kjúklingr
Unge av tamhøne eller andre hønsefuglar
Høne med kyllingar
Etterledd i ord som:
kalkunkylling, kalkunkjukling, påskekylling, påskekjukling, rypekylling, rypekjukling, slaktekylling, slaktekjukling
Kjøt, slakt av kylling (1)
Grilla kylling
Skjemtande: unggut, grønskolling, hanekylling
Høyr på kyllingen!
kyllingbein, kjuklingbein
SUBSTANTIV
kyllingegg, kjuklingegg
SUBSTANTIV
Lite egg av ung høne som nett har byrja å verpe
kyllingflokk, kjuklingflokk
SUBSTANTIV