bokmålsordboka
kverke
SUBSTANTIV
Av kverk
Akutt infeksjonssykdom hos hest; kverkesvull
kverke
VERB
Av kverk
Kvele, drepe, gjøre ende på
Kverke mus og rotter med gift
Jeg kunne ha lyst til å kverke deg
kverkesvull
SUBSTANTIV
Norr kverkasullr
Kverke kversill
nynorskordboka
kverke
SUBSTANTIV
Av kverk
Akutt infeksjonssjukdom hos hest; kverksvull
kverke
VERB
Av kverk
Kvele, drepe, gjere ende på
Kverke ei lus
Han kverka nesten motstandaren
kverketak
SUBSTANTIV
Av tak