bokmålsordboka
kven
SUBSTANTIV
Norrønt kvenir
Person fra en nasjonal minoritet i Norge som stammer fra finske innvandrere til Nord-Norge på 1700- og 1800-tallet; norskfinne; jamfør kvensk
kvensk
SUBSTANTIV
Av kvensk
finsk-ugrisk språk hovedsakelig brukt i Troms og Finnmark
Snakke kvensk
kvensk
ADJEKTIV
Som gjelder kven og kvensk
Kvensk håndverk
Kvensk grammatikk
nynorskordboka
kven
SUBSTANTIV
Norr. kvenir
Person frå ein nasjonal minoritet i Noreg som ættar frå finske innvandrarar til Nord-Noreg på 1700- og 1800-talet; norskfinne; jf kvensk
kven
Norrønt hverr, akkusativ eintal m hvern; jamfør kva
Særleg om personar:
Brukt som substantivisk spørjeord i direkte spørsmål:
Kven er det?
Kven har gjort det?
Kven såg du?
Kven skal du til?
Kven sitt hus er det?
Kven (var det) som kom?
Brukt som substantivisk spørjeord i usjølvstendige spørjesetningar:
Ho visste kven syndaren var
Brukt som ubunde relativord:
Spør kven du vil
For alle
Kurset er for kven som helst
kvende
SUBSTANTIV
Norrønt kvendi
Kvinne, kvinnfolk
Både karar og kvende
kvensk
SUBSTANTIV
Av kvensk
finsk-ugrisk språk hovudsakleg brukt i Troms og Finnmark
Snakke kvensk