bokmålsordboka
kruk
SUBSTANTIV
Av kruke
Krumbøyd person; reddhare
krukedans
SUBSTANTIV
Norrønt krǿkidans
Dans der en sitter på huk og i rask takt setter vekselvis høyre og venstre fot fram
krukke
SUBSTANTIV
Norr. krukka; fra l.ty.; el g.eng.
Rundt og forholdsvis høyt flatbunnet kar av brent leire, porselen, glass eller lignende
En krukke med vann
Sareptas krukke
Forråd som aldri går tomt
kruke
VERB
Jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’
Danse krukedans
nynorskordboka
kruk
SUBSTANTIV
Av kruke
Person som går krokete eller mykje bøygd; reddhare
På kruk
krukedans
SUBSTANTIV
Norrønt krǿkidans
Dans der ein sit på huk og set skiftevis høgre og venstre fot fram; jamfør halling
krukke
SUBSTANTIV
Norrønt krukka, frå lågtysk, eller gammalengelsk
Rundt, heller høgt, flatbotna kar av steintøy, porselen, glas eller liknande
Ei krukke med vin
Sareptas krukke
Forråd som aldri går tomt
Som etterledd i ord som:
kruke
VERB
Jamfør engelsk crouch ‘bøye seg’
Danse krukedans