wordify
bokmålsordboka
kronikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og latin, fra gresk ‘som gjelder tiden’, av khronos ‘tid’
Artikkel om aktuelt emne fra kultur, politikk eller lignende med fast plass, for eksempel i avis
kronikkforfatter
SUBSTANTIV
Forfatter av kronikk kronikør
kronikkere
VERB
Skrive, holde kronikk
nynorskordboka
kronikk
SUBSTANTIV
Gjennom fransk og latin, frå gresk ‘som gjeld tida’, av khronos ‘tid’
Artikkel med emne frå kultur, politikk eller liknande med fast plass, til dømes i avis
Lese dagens kronikk
kronikkforfattar
SUBSTANTIV
Forfattar av kronikk kronikør
kronikkere
VERB