wordify
bokmålsordboka
krom
SUBSTANTIV
Av gresk khroma ‘farge’
Sølvhvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 24; kjemisk symbol Cr
Forkrommet gjenstand, særlig pyntelister og annet på biler
Det skinte i krom og lakk
kromat
SUBSTANTIV
Salt av kromsyre
kromatikk
SUBSTANTIV
Fra gresk khroma ‘farge’
Lære om eller bruk av kromatisk tonerekker; til forskjell fra diatonikk
kromgrønt
SUBSTANTIV
Grønn blandingsfarge av berlinblått og kromgult
nynorskordboka
krom
SUBSTANTIV
Av gresk khroma ‘farge’
Sølvkvitt metallisk grunnstoff med atomnummer 24; kjemisk symbol Cr
Forkromma ting, særleg pyntelister og anna på bilar
Skine i krom og lakk
kromat
SUBSTANTIV
Salt av kromsyre
kromatikk
SUBSTANTIV
Frå gresk khroma ‘farge’
Lære om eller bruk av kromatisk tonerekkjer; til skilnad frå diatonikk
kromgarving
SUBSTANTIV