wordify
bokmålsordboka
kreps
SUBSTANTIV
Fra ty.; i betydningen ‘stjernebilde’ etter lat. Cancer; samme opprinnelse som kreft
Svart, grønn eller brun tifotkreps som ligner hummer og lever i ferskvann; edelkreps; Astacus astacus
Fange kreps i teiner
Akvarier med levende kreps og hummer
Stekt ris med reker og kreps
krepsdyr
I astrologi: person som er født i stjernetegnet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
Hun er kreps
Krepser er følelsesmennesker
Krepsens vendekrets
Den nordlige vendekrets
krepsdyr
SUBSTANTIV
Leddyr av klassen Crustacea
krepsegang
SUBSTANTIV
Det å gå baklengs
krepsepest
SUBSTANTIV
Smittsom sykdom på ferskvannskreps
nynorskordboka
kreps
SUBSTANTIV
Frå ty.; i tydinga ‘stjernebilete’ etter lat. Cancer; sm_o_s kreft
Svart, grøn eller brun tifotkreps som liknar hummar og lever i ferskvatn; edelkreps; Astacus astacus
Fiske etter kreps i fjorden
Steikt ris med reker og kreps
krepsdyr
I astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Krepsen (mellom 22. juni og 22. juli)
Han er kreps
Vere fødd i Krepsen
Krepsens vendekrins
Den nordlege vendekrins
krepsdyr
SUBSTANTIV
Leddyr av klassa Crustaceae
krepsefangst
SUBSTANTIV
krepsegang
SUBSTANTIV
Det å gå baklengs