wordify
bokmålsordboka
krampe
SUBSTANTIV
Beslektet med krampe
Liten jernbøyle, kjeng
Feste gjerdet med kramper
krampe
SUBSTANTIV
Fra lavtysk; beslektet med krum
Ufrivillig sammentrekning av en eller flere muskler
I kaldt vann er det lett å få krampe
Gå til en får krampe i leggene
krampeanfall
SUBSTANTIV
Anfall av krampe
krampegråt
SUBSTANTIV
Sterk, krampaktig gråt
nynorskordboka
krampe
SUBSTANTIV
U-forma jernkrok med spisse endar; kjeng
Slå inn ein krampe i gjerdestolpen
krampe
SUBSTANTIV
Frå lågtysk samanheng med krum
Uvilkårleg, meir eller mindre sterk samandraging av musklar
Få, ha krampe
krampeanfall
SUBSTANTIV
Av krampe
kramperi
krampegråt
SUBSTANTIV
Sterk, krampeliknande gråt