wordify
bokmålsordboka
kosmopolitt
SUBSTANTIV
Av gresk polites ‘borger’
Verdensborger, person som regner hele verden som sitt fedreland
Dyr eller plante som forekommer over hele verden
nynorskordboka
kosmopolitt
SUBSTANTIV
Av gresk polites ‘borgar’
Person som reknar heile verda som fedrelandet sitt; verdsborgar
Dyr eller plante som finst over heile verda