wordify
bokmålsordboka
korridor
SUBSTANTIV
Gjennom spansk, italiensk ‘løper’, av latin currere ‘løpe’
Lang gang med dører inn til værelser
Landstripe eller smalt luftterritorium gjennom en annen stats territorium
Korridoren mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland
Den polske korridoren
korridorpolitikk
SUBSTANTIV
Politisk virksomhet gjennom uformelle samtaler og underhåndsavtaler (i parlamentbygningens korridorer)
korridorpasient
SUBSTANTIV
Pasient som må ligge i korridoren på overfylt sykehus
nynorskordboka
korridor
SUBSTANTIV
Gjennom italiensk, frå spansk av correr, frå latin currere ‘springe’
Lang gang med dører inn til rom i hus
Smal stripe over land, i lufta eller på sjøen som bind to område saman
Den polske korridoren
Korridoren mellom Vest-Berlin og Vest-Tyskland
korridorpolitikar
SUBSTANTIV
korridorpolitikk
SUBSTANTIV
Politisk verksemd gjennom uformelle samtaler og underhandsavtaler, til dømes i korridorane på Stortinget
korridorpasient
SUBSTANTIV
Pasient som må liggje i korridoren på overfylt sjukehus