Fra middelalderlatin, av latin kon- og relatus ‘tilbakeført’; jamfør kon-
Begrep, ting eller lignende som er nøye knyttet til noe annet; i språkvitenskap: ord, ledd eller setning som et (henvisnings)ord viser til
korrelativ
ADJEKTIV
Som står i vekselforhold til hverandre, samsvarende, overensstemmende
nynorskordboka
korrelat
SUBSTANTIV
Frå mellomalderlatin og latin relatus av referre ‘bere, føre attende’; av kon-
Kvart av fleire omgrep som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre; i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit (tilvisings)ord viser til
korrelativ
ADJEKTIV
Som svarer til kvarandre; med innbyrdes samanheng og vekselverknad