wordify
bokmålsordboka
kontakt
SUBSTANTIV
Fra lat., av contingere ‘berøre’
Det å komme i berøring med noe; nær forbindelse
Være i kontakt med noen
Holde kontakten med gamle venner
Knytte nye kontakter
Ta kontakt med noen
Som etterledd i ord som:
hudkontakt, øyekontakt
Person en har kontakt med
Pleie kontaktene sine
Innretning for uttak av elektrisk strøm
Sette støpslet i kontakten
kontaktflate
SUBSTANTIV
Område der to ting berører hverandre
Krets eller felt hvor enkeltpersoner eller grupper er i kontakt med hverande
Partiet må øke kontaktflaten
kontaktlim
SUBSTANTIV
Lim som skal tørke litt på de to flatene før de presses sammen
kontaktlinse
SUBSTANTIV
Linse som settes direkte på hornhinnen, og som brukes i stedet for briller
nynorskordboka
kontakt
SUBSTANTIV
Frå lat., av contingere ‘røre ved’
Det å kome borti eller røre ved noko; nært samband
Ha kontakt med underlaget
Personleg kontakt mellom lærar og elev
Knyte kontaktar i nærmiljøet
Ta kontakt med nokon
Som etterledd i ord som:
augekontakt, augnekontakt, hudkontakt
Person ein har kontakt med
Få hjelp av kontaktane sine
Innretning for uttak av elektrisk straum
Setje støpselet i kontakten
kontaktbehov
SUBSTANTIV
Trong for sosial kontakt med andre menneske
Barn har stort kontaktbehov
kontaktflate
SUBSTANTIV
Område der to ting rører ved kvarandre
Kontaktflatene mellom batteripolen og lyspæra må ikkje vere eira
Krins eller felt der enkeltpersonar eller grupper er i kontakt med kvarandre
Sosial kontaktflate
kontaktglas
SUBSTANTIV
kontaktlinse