wordify
bokmålsordboka
konstruksjon
SUBSTANTIV
Fra latin
Det å konstruere
Stå for konstruksjonen av en ny bilmodell
Noe som er konstruert
Konstruksjoner i teglstein
Språket hans er fullt av innviklede konstruksjoner
Som etterledd i ord som:
betongkonstruksjon, takkonstruksjon
Geometrisk figur eller tegning av en slik figur
På tegnebrettet forelå nye konstruksjoner
I overført betydning: kunstig tankebygning; fantasifoster
Motsetningen mellom fakta og konstruksjon
konstruksjonstegning
SUBSTANTIV
Tegning som viser hvordan noe skal konstruere
konstruksjonsfeil
SUBSTANTIV
Feil i konstruksjon
En bygningsmessig konstruksjonsfeil
konstruksjonsmessig
ADJEKTIV
Som gjelder en konstruksjon
Konstruksjonsmessige skader
nynorskordboka
konstruksjon
SUBSTANTIV
Frå lat.
Det å konstruere
Fartøyet er under konstruksjon
Som etterledd i ord som:
setningskonstruksjon, takkonstruksjon
Noko som er konstruert
Bruer og andre kostbare konstruksjonar
Språklege konstruksjonar
Geometrisk figur eller teikning av ein slik figur
I overført tyding: kunstig tankebygning; fantasifoster
Fri dikting og konstruksjon
konstruksjonsfeil
SUBSTANTIV
Feil i konstruksjon
Ein konstruksjonsfeil i bygget
konstruksjonsmåte
SUBSTANTIV
konstruksjonsoppgåve
SUBSTANTIV