wordify
bokmålsordboka
konstituere
VERB
Fra lat. ‘fastsette’
Tilsette midlertidig
Konstituere noen i en stilling
Brukt som adjektiv: fungerende; forkortet kst.
Konstituert konsernsjef
Organisere i faste former
Konstituere en stortingsgruppe
Konstituere seg
Holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
Det nye styret konstituerte seg
Brukt som adj:
Holde et konstituerende møte
Utgjøre eller danne hovedtrekk i
Felles minne til en nasjon konstituerer felles fortid
konstituere seg
Holde det første møtet for å fordele roller og ansvar
Det nye styret konstituerte seg
Se: konstituere
nynorskordboka
konstituere
VERB
Frå lat. ‘stille opp, fastsetje’
Tilsetje mellombels
Konstituere nokon i ei stilling
Brukt som adj: fungerande; forkorta kst.
Konstituert direktør
Organisere i faste former
Konstituere ein organisasjon
Konstituere seg
Halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
Det nye styret konstituerte seg
Brukt som adjektiv:
Halde konstituerande møte
Utgjere eller danne hovuddrag i
Element som konstituerer ein kultur
konstituere seg
Halde det første møtet for å fordele roller og ansvar
Det nye styret konstituerte seg
Sjå: konstituere