wordify
bokmålsordboka
konsensus, konsens
SUBSTANTIV
Fra lat.
Allmenn enighet; samtykke
Oppnå konsensus
konsensusvedtak, konsensvedtak
SUBSTANTIV
Forlik som er oppnådd uten formell avstemning, men etter forutgående drøftinger
nynorskordboka
konsensus, konsens
SUBSTANTIV
Frå lat.
Allmenn semje; samtykke
Oppnå konsensus
konsensusvedtak, konsensvedtak
SUBSTANTIV
Semje som er oppnådd utan formell avrøysting, men etter føregåande konsultasjonar