I språkvitenskap: substantiv med konkret betydning; motsatt abstrakt
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkreter
konkret
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk; samme opprinnelse som konkret
Masse av sement
konkret
ADJEKTIV
Av lat. concrescere ‘vokse sammen’
Som kan oppfattes med sansene; som bygger på virkelige forhold, er knyttet til en bestemt situasjon, sammenheng eller lignende; håndgripelig, virkelighetsnær; mots abstrakt
En konkret sak
Konkrete tiltak
Gi et konkret eksempel
Ha noe konkret å holde seg til
I_spraakv: som betegner noe som en enkeltting i den fysiske virkeligheten; mots abstrakt
Konkrete substantiver
I billedkunst, litteratur og musikk: preget av konkretisme
Avantgardistiske tradisjoner som dadaisme og konkret poesi
konkretisme
SUBSTANTIV
Retning i billedkunst, musikk og litteratur som konsentrerer seg om de konkret (visuelle, lydlige eller ortografiske) egenskapene til materialet
nynorskordboka
konkret
SUBSTANTIV
Av konkret
I språkvitskap: substantiv med konkret tyding; motsett abstrakt
‘seng’, ‘bord’, ‘stein’ er konkret
konkret
SUBSTANTIV
Gjennom engelsk; same opphav som konkret
Masse av sement
konkret
ADJEKTIV
Av latin concrescere ‘vekse saman’
Som ein kan oppfatte med sansane; som byggjer på røynlege forhold, er knytt til ein viss situasjon, samanheng eller liknande; handgripeleg, røyndomsnær; motsett abstrakt
Ei konkret sak
Ha konkrete planar for noko
Eit konkret minne
I språkvitskap: som nemner noko som ein einskildting i den fysiske verda; motsett abstrakt
Konkrete substantiv
I biletkunst, litteratur og musikk: prega av konkretisme
Ein konsert med konkret musikk
konkretisme
SUBSTANTIV
Retning i biletkunst, musikk og litteratur som konsentrerer seg om dei konkret (visuelle, lydlege eller ortografiske) eigenskapane til materialet