bokmålsordboka
konjugasjon
SUBSTANTIV
Fra lat. ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugere
I grammatikk: bøyning av verb; bøyningsklasse for verb; jf deklinasjon og komparasjon
Verb av første konjugasjon
I bio: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer
nynorskordboka
konjugasjon
SUBSTANTIV
Frå latin ‘(ord)skyldskap’; jamfør konjugere
I grammatikk: verbbøying; bøyingsklasse for verb; jamfør deklinasjon og komparasjon
Verb av første konjugasjon
I biologi: ein type kjønna formeiring hos visse eincella organismar