wordify
bokmålsordboka
kongle
SUBSTANTIV
Av norrønt kǫngull ‘bærklase’
Aksformet blomsterstand med harde skjell hos bartrær
Plukke kongler i skogen
Pynte til jul med granbar, mose og kongler
konglebit
SUBSTANTIV
Fugl i finkefamilie med kort, tykt nebb; Pinicola enucleator
kongleskjell
SUBSTANTIV
Treaktig skjell som bærer frøemnet i en kongle
nynorskordboka
kongle, kongel
SUBSTANTIV
Av norr. kǫngull ‘bærklase’
Aksforma blomsterstand med harde skjel hos bartre
Plukke kongler i skogen
Lage adventskrans med granbar, kongler og levande lys
bærklase
konglebit
SUBSTANTIV
Fugl i finkefamilie med kort, tjukt nebb; Pinicola enucleator
konglesanking
SUBSTANTIV
konglesiv
SUBSTANTIV
sivaks