wordify
bokmålsordboka
kongerike
SUBSTANTIV
Stat som styres av en konge eller dronning; kongedømme
Kongerikene Norge og Sverige
I overført betydning: område der noen dominerer eller har full kontroll
øya var guttens eget kongerike
nynorskordboka
kongerike
SUBSTANTIV
Stat som blir styrt av ein konge eller ei dronning; kongedøme
Kongeriket Noreg
Her i kongeriket
I overf: område der nokon dominerer eller har full kontroll
Ho trekte seg tilbake til sitt eige kongerike og stengde døra