bokmålsordboka
kongelig
ADJEKTIV
Som gjelder, tilhører eller har tilknytning til et kongehus
Den kongelige familie
Et kongelig bryllup
Fremme en kongelig resolusjon
Brukt som subst: person som er medlem av et kongehus
Livet til de kongelige
Som passer for en konge; prektig, storartet
Få en kongelig mottakelse
Brukt som adv
More seg kongelig
nynorskordboka
kongle, kongel
SUBSTANTIV
Av norr. kǫngull ‘bærklase’
Aksforma blomsterstand med harde skjel hos bartre
Plukke kongler i skogen
Lage adventskrans med granbar, kongler og levande lys
kongelys, kongeljos
SUBSTANTIV
I botanikk: kongslys
kongslys, kongsljos, kongelys, kongeljos
SUBSTANTIV
Høg plante i slekta Verbascum med blomstrar i ein aksforma topp eller i knippe langs stengelen