bokmålsordboka
konferanse
SUBSTANTIV
Gj fr.; fra m.lat.; jamfør konferere
Større arrangement med foredrag og diskusjoner, hvor deltakerne utveksler kunnskap, erfaringer og synspunkter
Holde en konferanse
Reise på konferanse
Møte for å diskutere eller informere om en sak; forhandling, drøfting, samtale
Bli innkalt til konferanse
konferansetime
SUBSTANTIV
Eldre betegnelse for møte mellom lærer og foreldre om forhold som gjelder eleven
konferansesenter
SUBSTANTIV
(del av) bygning med lokaler som brukes til konferanse jamfør senter
konferansehotell
SUBSTANTIV
Hotell som særlig blir brukt i forbindelse med konferanse
nynorskordboka
konferanse
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå mellomalderlatin; jamfør konferere
Større arrangement med føredrag og diskusjonar, der deltakarane utvekslar kunnskapar, erfaringar og synspunkt
Reise på konferanse
Halde ein konferanse
Møte for å diskutere eller informere om ei sak; forhandling, drøfting, samtale
Bli kalla inn til konferanse
konferansetid
SUBSTANTIV
Fast samtaletid
konferansetime
SUBSTANTIV
Eldre nemning for møte mellom lærar og foreldre om forhold som gjeld eleven
konferansesenter
SUBSTANTIV
(del av) bygning med lokale som blir brukte til konferanse jf senter