wordify
bokmålsordboka
kone
SUBSTANTIV
Norrønt kona
Kvinnelig ektefelle; gift kvinne
Ha kone og barn
Mann og kone
Kona på gården
Eldre kvinne
En gammel kone
konebil
SUBSTANTIV
Bil nummer to i en familie (som særlig brukes av kone
konebåt
SUBSTANTIV
Stor, åpen inuittisk båt brukt til å frakte folk og utstyr i; umiak
koneplager
SUBSTANTIV
Ektefelle som plager og mishandler sin kone; konemishandler
nynorskordboka
kone
SUBSTANTIV
Norrønt kona
Kvinneleg ektefelle; gift kvinne
Ha kone og barn
Mann og kone
Kona på garden
Eldre kvinne
Ei gammal kone
konebil
SUBSTANTIV
Bil nummer to i ein familie (som særleg blir brukt av kone
konebrud, konebrur
SUBSTANTIV
Enkje som står brur