bokmålsordboka
komplementar
SUBSTANTIV
Innskyter med fullt ansvar i kommandittselskap; jamfør kommandittist
komplementaritet
SUBSTANTIV
Sammenheng mellom noe som samtidig utfyller hverandre og utelukker hverandre; det å være komplementær
nynorskordboka
komplementar
SUBSTANTIV
Innskytar med fullt ansvar i eit kommandittselskap; jamfør kommandittist
komplementaritet
SUBSTANTIV
Samanheng mellom noko som på same tid utfyller kvarandre og utelukkar kvarandre; det å vere komplementær