wordify
bokmålsordboka
kommune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, fra latin av communis ‘felles’
Område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet underlagt staten, men med et visst selvstyre
Bykommune, herredskommune, primærkommune, fylkeskommune
Oslo kommune
Om kommuneadministrasjonen, kommuneetaten:
Arbeide i kommunen
Skrive til kommunen
kommunehus
SUBSTANTIV
Kommunal administrasjonsbygning, rådhus
kommunepolitikk
SUBSTANTIV
Politikk som angår kommunale forhold
kommuneskatt
SUBSTANTIV
Direkte skatt til kommune
nynorskordboka
kommune
SUBSTANTIV
Gjennom fransk, frå latin communia, eigenleg n fleirtal av communis ‘sams’
Område som er ei eiga politisk og administrativ eining, og som høyrer inn under staten, men har eit visst sjølvstyre
Bustadkommune
Bykommune
Fylkeskommune
Heradskommune
Primærkommune
Sekundærkommune
Utkantkommune
Landet er delt inn i kommunar
Administrasjonen, styringsorgana i ein kommune
Skrive til kommunen
Skulde på kommunen
Vere tilsett i kommunen
Om styret i Paris: kommunestyret 1789–95; revolusjonsregjeringa våren 1871
kommuneadministrasjon
SUBSTANTIV
Særleg i bunden form eintal:
Arbeide i kommuneadministrasjonen
kommunearbeid
SUBSTANTIV
kommunearbeidar
SUBSTANTIV