wordify
bokmålsordboka
kokk
SUBSTANTIV
Av gresk kokkos ‘kjerne, bær’
Kuleformet bakterie; jamfør stafylokokk og streptokokk
kokk
SUBSTANTIV
Gjennom lavtysk, fra latin coquus; jamfør koke
Person med fagopplæring i å lage mat
Utdanne seg til kokk
Være kokk på et hotell
Person som har til oppgave å lage mat
Du må være kokk på hytteturen
Jo flere kokker, dess mer søl
Når mange skal være med og bestemme, blir det rot
kokke
SUBSTANTIV
Jamfør kokk
Kvinne som har til oppgave å lage mat
kokkegutt
SUBSTANTIV
Gutt som hjelper til på kjøkken
nynorskordboka
kokk
SUBSTANTIV
Av gresk kokkos ‘kjerne, bær’
Kuleforma bakterie; jamfør stafylokokk og streptokokk
kokk
SUBSTANTIV
Gjennom lågtysk, frå latin coquus; jamfør koke
Person med fagopplæring i å lage mat
Ta fagbrev som kokk
Arbeide som kokk på eit cruiseskip
Person som har til oppgåve å lage mat
Vere kokk på hytteturen
Dess fleire kokkar, dess meir søl
Når mange skal vere med og bestemme, blir det rot
kokke
SUBSTANTIV
Jamfør kokk
Kvinne som har til oppgåve å lage mat
kokkegut
SUBSTANTIV
Særleg før: gut som hjelper til på kjøken