bokmålsordboka
kognitiv
ADJEKTIV
Gjennom engelsk, fransk eller tysk, fra latin cognitio ‘kunnskap’
Som har med det å sanse, oppfatte og tenke å gjøre; som gjelder kognisjon
Kognitive prosesser
Kognitiv svikt
Kognitiv terapi
Kognitiv psykologi
kognitiv betydning
Denotasjon, til forskjell fra emotiv betydning; Se: kognitiv
nynorskordboka
kognitiv
ADJEKTIV
Gjennom engelsk, fransk eller tysk, frå latin cognitio ‘kunnskap’
Som har med det å sanse, oppfatte og tenkje å gjere; som gjeld kognisjon
Kognitive funksjonar
Kognitive evner
Kognitiv psykologi
kognitivitet
SUBSTANTIV
Det å vere kognitiv
kognitiv tyding
Grunntyding; Sjå: kognitiv