wordify
bokmålsordboka
koeffisient
SUBSTANTIV
Av lat. co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-
I mat: kjent tall som en ukjent el variabel størrelse skal multipliseres med for å komme fram til et bestemt resultat
Fys: tallmessig uttrykk for en bestemt egenskap ved et stoff
nynorskordboka
koeffisient
SUBSTANTIV
Av latin co- og efficere ‘få fram’; jamfør ko-
I matematikk: kjent tal som ein ukjend eller variabel storleik skal multipliserast med for å kome fram til eit visst resultat
I fysikk: talmessig uttrykk for ein viss eigenskap ved eit stoff